Det var noe som manglet...

I dag tenkte jeg å skrive et innlegg som er personlig i fra vår familie på mamma sin side ❤️

Innlegget har jeg valgt å ikke skrive med alle navn av hensyn til "den nye familien " !

Som de aller fleste vet så er kjære mamma veldig syk men samtidig så har hun et sterkt hjerte som hele tiden fighter for henne, men livet med KOLS sier seg selv. Spesielt når man har det siste stadiet.

I familien på mamma sin side har det alltid vært noen "løse tråder" og de tenkte jeg å skrive om her i dag. Dette innlegget vil også bidra til at de av familien som ikke har fått disse opplysningene enda nå får de samtidig som jeg deler denne historien med dere 😊



I dagens tider har de fleste barn både en mamma, pappa, mormor, morfar, farmor, farfar osv ! Slik var det ikke alltid et godt stykke tilbake i tid.
Det var tøffe "kår" i gamle dager. Når et barn ble født utenfor ekteskap som ofte hendte så ble dette barnet stemplet som "Uægte" og det ble ikke snakket høyt om det og slik forble det....!
Mange barn vokste opp uten en far.

Dette er en slik historie.

Min mormor ble født på Knaben gård i Desember 1915. Hun ble født utenfor ekteskap og var dermed stemplet " Uægte" , så rart det var på den tiden. Det er det samme som at min sønn også er født utenfor ekteskap for jeg var heller ikke gift men i dag er det ingen som bryr seg for det er helt vanlig.
Kontrastene er store for 100 år siden til i dag !

Mormor vokste opp sammen med sin mamma Karen Sofie på gårdsbruket.  Noen år senere traff Oldemor, Karen Sofie en ny mann og de fikk sønnen Ola og mormor fikk en halv bror.
Oldemor giftet seg med faren til Ola, men etter noen år reiste ektemannen til Oldemor til Amerika for å jobbe og etter som jeg har forstått kom han ikke tilbake.
Oldemor bodde på gården og drev skyss stasjon der i sammen med sine foreldre. Skyss stasjonen var overnattingsplass for arbeiderne på Knaben gruver. Noen av arbeiderne reiste langt og måtte ha overnatting underveis. De leide ut en liten låve til dette formålet.

Min antagelse uten at jeg vet er at det er her i bildet oldemor traff faren til mormor. De snek seg nok avsted og hadde morro uten å tenke konsekvenser. De var så unge....!
Alle disse årene i både mormor sin oppvekst, mamma sin oppvekst og min egen har vi aldri snakket om dette selv om alle viste at det en person som "manglet"  ! Alle var vel oppdratt slik at enkelte snakket man ikke om.
Mormor kjente ikke sin pappa, mamma kjente ikke sin morfar og jeg kjente ikke ( viste ikke hvem var) min oldefar. Så rart når jeg tenker tilbake....

Mormor jobbet litt på kjøkkenet på Gruva. Hun traff mannen i sitt liv på Knaben. De giftet seg og bygget hus på Knaben, huset er i dag feriehus like bortenfor butikken.
Morfar ble syk og fikk selukose etter alt stein støvet i fra gruvene. De flyttet til Flekkefjord ( Hellebakken) for å være i nærheten av sykehuset. Morfar døde når jeg var 1 1/2 år 1976.
Mormor bodde resten av sitt liv i Hellebakken hvor min mamma og pappa bygget hus og jeg og mine søsken vokste opp.

Mormor ble enke men reiste ofte opp og besøkte moren og broren på Knaben gård. Etter at oldemor døde når jeg var ca 14 så flyttet broen hennes ned på Risnes og de solgte Knaben gård.
Ola døde i Desember 1997...samme år som vi mistet broen vår Geir på sommeren. Det var tøffe tider for familien vår og mormor tok det tungt når halvbroren og barnebarnet døde samme år, ja det var jo tungt for oss alle.

Mormor arvet det lille huset på Risnes etter boren og i dag brukes dette av vår fam Tobiassen som hytte. Mormor fikk også gleden av å være med på flere turen opp til "hytten" med vår familie, noe hun satte stor pris. Hun hadde et stort ønske om at dette stedet sko bli værende i familien og vi stor trives der oppe hvor vi har 50 % av våre røtter i fra ❤️

Mormor var en stor del av livet vårt i oppveksten, hun var det beste menneske på jord. Vi var alltid hos mormor, spiste og sov der. Mormor ble nesten 88 år og hun døde 26/11- 2003. Hun er like mye savnet den dag i dag ❤️

Nå som mamma også er så syk så begynte jeg å tenke på at mamma burde få vite hvem morfaren sin var før hun forlater oss.

Så startet det kapittelet pga av at min nysgjerrighet ble for stor.
Jeg begynte å tenke på dette og sammen med Jostein min mann satte vi oss til med dataen og lette.
Vi hadde et navn for mormor hadde fortalt mamma hva han hette men hun møtte han aldri ettersom jeg vet.
Mormor hadde fått høre at han hadde flyttet til Amerika, mange gjorde jo det.

Vi søkte på navnet hans Jostein og meg....vi fant en som passet navnet. Han hadde reist til amerika 30.03.1922. Da var mormor 6 år.
Det måtte være han tenkte jeg...
Så kom vi over kirkebøkene....
Der stod det nok en gang samme navn og t.o.m i to forskjellige kirkebøker.
Nysgjerrigheten ble nå veldig stor. Jeg sa til Jostein at jeg er overbevist om at han kom tilbake til Norge og at han kansje var begravet på Fjotland kirkegård ettersom han var i fra Fjotland.
Dette var 20 Mai 2017, en regnfull dag.
På vei til Fjotland stoppet vi på Biblioteket i Kvinesdal for å se i noen bygdebøker om vi kunne finne han, det var som å lete etter nåla i høystakken. Biblioteket skulle attpåtil stenge om en halv time.
Dama som jobbet der fortalte oss litt om hvordan man leter i kirkebøker hjemme på data osv og hun viste hvilke bøker vi kunne se i på biblioteket...det var en haug.
Vi bladde og bladde...håpet begynte å svinne og tilfeldig tok jeg en bok og satte meg i en stol.
Det var en bok med gårds navn  ( gårdene hadde navner før )  og boken inneholdt gårder i fra Kvinlog, Fjotland, osv ...!
Når jeg kom til Fjotland`s gårder var klokka 13:45 og biblioteket stengte 14:00. Finner du noe spurte jeg Jostein....neeeei fikk jeg til svar.
Plutselig som en åpenbaring kom jeg til en gård og der rett foran meg var han ...faren til mormor sitt navn.
Og ikke nok med det...det stod også hvem han hadde giftet seg med, navnet på barna han og kona fikk , og navn på barnebarna.
Kjære vene...det ble nesten vanskelig å svelge...for en liste !!!


Jeg fikk kopi av listen og vi satte oss i bilen og la turen mot Fjotland. Vi viste også hvor gården lå som Oldefar bodde på så der skulle vi også se.
På vei oppover gikk skravla mi i ett, det var som å være i et tv program. Jeg tenkte, pratet å resymerte for det hele hadde liksom bare falt ned i fanget mitt..så enkelt. Det må ha vært en styrelse !
En tillatelse og velsignelse til å komme seg videre fra de "ovenifra" ❤️
Vi fant ikke Oldefar på gravplassen men vi fant en sønn.
Vi så stedet hvor han bodde og jeg snakket med en sjokkert nabo for jeg måtte jo fortelle om dette uegte barnet...han bekreftet at det var rette gård og person som hadde bodd der. Han fortalte også at ""Oldefar" hadde en datter som fortsatt lever, de andre sønnene var døde. Datteren bor i Amerika.

Turen gikk hjem igjen så mye "rikere" enn før vi dro, jeg gledet meg så til å fortelle dette til mamma.
Mamma ble nesten overveldet av all informasjon og synes det var litt rart å begripe og ganske mye å ta inn over seg.
På kvelden fant jeg datteren som lever på Facebook. Jeg sendte henne en melding, tiden gikk og ikke noe svar. Så prøvde jeg meg på datteren hennes igjen...kom ikke igjennom.
Jeg fikk et tips av en bekjent i fra Kvinesdal om en hun viste som hadde god kontakt med personene i Amerika. Då løsnet det...kontakten startet.
Jeg måtte gå stille og rolig frem for å ikke gjøre noen " ille til mote" ...jeg var så nervøs over hva de kom til å si !

På hytta har det alltid ( i 20 år ) hengt et bilde av 4 staute karer på veggen. Dette bildet dukket opp etter at Ola på Knaben døde. Mamma spurte mormor hvem personene var, da svarte mormor at den ene er min pappa. Mamma fikk nesten sjokk, det var første gang han var nevnt.

Når jeg fikk tilsendt et bilde av min Oldefar og hans kone i fra  disse nye "slektningene" i fra Amerika så var beviset satt. Det var samme mann som hang på bildet vårt på hytta. Koblingen var like foran oss og har vært så nærme men allikavel så fjern.
Det er så rart!

Kontakten er i gang i mellom familiene. Mamma har i hele sitt liv hatt 2 søsken barn, nå har hun iallefall 10 stk til...selv om det er halv søsken barn. Det teller uansett.
På Tirsdag hadde min søster og meg første møtet med en del av familien. Dette for å dele litt tanker og bli litt kjent. Vi møttes på Brygga Restaurant. Praten gikk i ett og det var utrolig fint, for noen flotte familie medlemmer og søsken barn mamma og brødrene har.
På bildet under er 3 av mamma sine søskenbarn, de 3 er søsken. Det er han med caps, og de to på siden av hverandre , hun bak er kona til han med caps og så er det Lene og meg !



Til helgen kommer mormor sin halv søster hjem i fra Amerika for å ha ferie i Norge. Med seg har hun mannen og datteren.

Mamma har bursdag på Mandag og hvilken finere gave kan hun få en å få hilse på sin nye "tante" og moren sin halvsøster og ikke minst flere søskenbarn. Jeg kjenner jeg blir rørt bare med tanken...
Mamma er veldig dårlig men nå krysser vi det vi har for at dette skal gjennomføres og at antagelig den siste bursdagen mamma feirer blir en bursdag vi aldri glemmer ♥︎♥︎♥︎

Glad i deg kjære mamma mi ♥︎ ( bildet under er mamma og meg på julaften 2016 )



Takk for at du leste. Jeg må absolutt anbefale personer i samme situasjon til å ta fatt i ting. Jo før jo bedre ❤️

-Mona ♥︎ (  som er takknemlig for alle nye familie medlemmer )

( Tekst: Mona Tobiassen Ersdal )

Populære innlegg