Til minne om min kjære bror...

I dag er det nøyaktig 13 år siden min kjære bror døde i en tragisk ulykke, 28-06-1997.
Min bror døde 27 år gammel og tre uker senere den 19 juli ville han ha fylt 28 år...

Han var på denne dagen, en Lørdag med i et utdrikkningslag for en kamerat.
De var en lystig gjeng på tur...
Han falt ut av en åpen dør i en buss som kjørte og døde momentant.
En flott ettermiddag ble på et sekund forandret til et tragisk utfall.





Min bror som heter Geir var en flott person.
Han var glad i en god fest og hadde mange kamerater, han var kansje ikke alltid "mor`s beste barn"
men vi har vel alle gjort ting vi har angret på....Ingen er perfekt!!!!
Han var veldig glad i å fiske, han kunne tilbringe uttallige timer med fiskestanga. Han fisket til lang ut i de små nattetimer. Fisking var en stor del av livet hans både privat og i jobb.
Han var også veldig glad i å lage mat og dette var virkelig noe han kunne.

Savnet etter Geir er stort og det går ikke en dag uten at jeg tenker på han. Han var en stor støttespiller for meg og min søster igjennom oppveksten. Han fikk aldri oppleve å bli Onkel ettersom min sønn ble født i jan 99..
Jeg vet at han ville vært stolt av onkelbarnet sitt vist han hadde fått møtt han.

Jeg tror ikke vi dør forgjeves og at han er med oss vær dag, det er jeg sikker på!

Så kjære bror: Dette innlegget er til minne om deg. Du er dypt savnet av oss alle.....
Vi tar vare på de gode minnene, de gjør oss sterke. De har fått oss videre i livet selv om vi dengang trodde at
livet sko stoppe opp...

 Jeg vet at:  "Vi møtes igjen...."




Jeg avslutter dette innlegget med noen sommerbilder fra sjøen...
For livet er tross alt herlig, ta vare på VÆR dag....








                                                              

Kommentarer

  1. Ja, hva skal jeg si??? Ordene blir så fattige, så jeg lar være:DDDD Men det med Herren og fotsporene gav meg noe å tenke på........ klemz grethe

    SvarSlett
  2. Dette var trist å lese....
    Savnet kommer nok alltid til å være der, kan bare tenke meg hvordan det ville vært å miste en av mine søstre....
    Tenker på deg vennen...

    Klem,Kari

    SvarSlett
  3. Uffa,ja det er fælt når slike ting skjer. Jeg føler med deg,har selv mistet en bror og 2 søstre og far til min datter døde da hun var 2 år .Jeg vet hva sorg er,for å si det slik,man får det jo på avstand men det vil alltid være tomrom. Men livet går videre,tross alt ,og det finnes mye og glede seg over. :)Varm klem.

    SvarSlett
  4. Så ufattelig trist! Får helt klump i halsen av å lese dette her. Savnet forsvinner dessverre ikke, men det mildnes med årene, og man lærer å leve med det. Flott at du klarer å fokusere på det positive, selv om denne type dager kan være tunge å komme gjennom.

    Mange varme klemmer

    SvarSlett
  5. For en tragisk ulykke!
    Må være et rent helvete å gå igjennom!!
    Men til tross så sier du at livet er vakkert♥
    Det er godt dere klarer å se tilbake på minnene å ikke bære så mye bitterhet å nag, det gjør livet vakkert!!!

    Sender deg mange gode klemmer♥♥♥

    SvarSlett
  6. Så vakkert du har skrevet om broen din... :-) Og "Fotsporene" koierte jeg og tok vare på, håper det er i orden. Det var så nydelig skrevet...

    Klem Jenny

    SvarSlett
  7. Erna Johnsen09 oktober, 2011

    For en fin side du har laget for Geir blei helt rørt , Jeg husker Geir så godt og tenker ofte på han vi hadde så mye gøy på skolen å han var alltid grei med oss jenter i klassen har så mange gode minner fra han og alltid koselig og treffa han på byen når vi blei eldre holdt vi alltid kontakten han bare var Geir som alltid hadde et smil og et fantastisk humør han er dyp savna tenker på deg og dine ...Beste hilsen fra Erna

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Takk for at du tok deg tid og la igjen en hilsen til meg =)

Populære innlegg