"Fasaden" bak bloggen...
Hei !
Vel overstått Påske høytid. Hverdagen kaller og jeg håper dere lesere har hatt en flott påske. Kan ikke tenke meg at så mange kan skryte på seg en god brun farge etter høyfjells sol, ihvertfall ikke på Sørlandet. Uansett så er hverdagen her igjen og det gjør meg ingen ting.
Som jeg skrev i et innlegg i påsken så var formen veldig redusert i siste innspurt av arbeidet før helligdagene inntok. Jeg måtte melde pass tidligere enn planlagt men Jostein fikk gjort litt da.
Tenkte å vise dere litt i dette innlegget hva som har blitt gjort men først noen sannhetens ord.
Når jeg valgte å begynne å skive på bloggen igjen så var det i utgangspunktet for mamma sin del. At så mange andre også har valgt å følge med på vårt prosjekt synes jeg bare er ekstra hyggelig. Det tar tid å skrive en blogg og da er man jo takknemlig for at noen gidder å lese den. Jeg blir ekstra takknemlig dersom du gidder å dele innlegg du synes er inspirerende, på den måten kan nye lesere finne veien hit og kansje få noen tips. Det er link under vært innlegg til deling for både Facebook, twitter og Pineterest. Tusen takk dersom du gidder :)
Fasaden bak bloggen er ikke rosenrød. Det er mange utfordringer. Jeg velger å skrive en personlig blogg, en ærlig blogg og en blogg som gjenspeiler "meg" som er forfatteren bak den. Jeg vil "stå inne" for det som skrives på godt og vondt. Min nærmeste familie leser bloggen fast og det er de som kjenner meg best og som er mine nærmeste "kritikere". Kjenner de meg igjen i det jeg skiver så er " mission completed " :))
Renovere et hus er personlig prosjekt. Det vil alltid være meninger i begge retninger om det å dele slikt offentlig. Jeg har lenge vært en "åpen" person på instagram og delt vårt hjem med interiør glade personer, det er liksom "meg" =) Nå gjør jeg det også her på bloggen. Jeg antar at du som er innom akkurat nå leser den fordi den inntereserer deg og det synes jeg er BRA !
Det er ingen hemmelig at jeg har en mamma som alvorlig Kols syk og pleie trengende. Hun er på stadium 4 av sykdommen. De siste 5 ukene har hun hatt det veldig tøft og har hatt lungebetennelse, tarm infeksjon som følge av pencilin og Crp èn har gått opp og ned som en jojo. Nå er hun på sykehuset for 3 gang på disse ukene. De lurer på om hun også har en lungeinfeksjon. Hun har store puste problemer i utgangs punktet og disse ekstra belastingene har tatt vanvittig på henne.
I påsken snublet hun i sin egen oksygen slange og gikk i gulvet med begge knærne. Hun ble liggende på gulvet uten å kunne få tak i hjelp, hun hadde ikke pust til å komme seg opp. Etter en stund fikk hun kavet seg bort til alarm snoren og fikk ringt på hjelp på pleierne på sykehjemmet hvor hun bor. De fikk henne opp i sengen.
Hun ble mer eller mindre sengeliggende et par dager pga smerter i knærne og formen var elendig.
Nå er hun heldigvis i trygge hender på sykehuset og vi håper det skal bli en ordning på ting og at hun kommer seg litt igjen.
Med denne sykdommen er det ingen garanti og all verden tanker raser igjennom oss pårørende. Det er så ufattelig vondt å se på og ikke kunne gjøre noe...
Vi er alle så glade i den snille, gode og tolmodige mammaen, svigermor, mormor og kone.
Bli GOD igjen Mamma <3 p="">
( innlegget er publisert med godkjenning i fra mamma )
Vel overstått Påske høytid. Hverdagen kaller og jeg håper dere lesere har hatt en flott påske. Kan ikke tenke meg at så mange kan skryte på seg en god brun farge etter høyfjells sol, ihvertfall ikke på Sørlandet. Uansett så er hverdagen her igjen og det gjør meg ingen ting.
Som jeg skrev i et innlegg i påsken så var formen veldig redusert i siste innspurt av arbeidet før helligdagene inntok. Jeg måtte melde pass tidligere enn planlagt men Jostein fikk gjort litt da.
Tenkte å vise dere litt i dette innlegget hva som har blitt gjort men først noen sannhetens ord.
Når jeg valgte å begynne å skive på bloggen igjen så var det i utgangspunktet for mamma sin del. At så mange andre også har valgt å følge med på vårt prosjekt synes jeg bare er ekstra hyggelig. Det tar tid å skrive en blogg og da er man jo takknemlig for at noen gidder å lese den. Jeg blir ekstra takknemlig dersom du gidder å dele innlegg du synes er inspirerende, på den måten kan nye lesere finne veien hit og kansje få noen tips. Det er link under vært innlegg til deling for både Facebook, twitter og Pineterest. Tusen takk dersom du gidder :)
Fasaden bak bloggen er ikke rosenrød. Det er mange utfordringer. Jeg velger å skrive en personlig blogg, en ærlig blogg og en blogg som gjenspeiler "meg" som er forfatteren bak den. Jeg vil "stå inne" for det som skrives på godt og vondt. Min nærmeste familie leser bloggen fast og det er de som kjenner meg best og som er mine nærmeste "kritikere". Kjenner de meg igjen i det jeg skiver så er " mission completed " :))
Renovere et hus er personlig prosjekt. Det vil alltid være meninger i begge retninger om det å dele slikt offentlig. Jeg har lenge vært en "åpen" person på instagram og delt vårt hjem med interiør glade personer, det er liksom "meg" =) Nå gjør jeg det også her på bloggen. Jeg antar at du som er innom akkurat nå leser den fordi den inntereserer deg og det synes jeg er BRA !
Det er ingen hemmelig at jeg har en mamma som alvorlig Kols syk og pleie trengende. Hun er på stadium 4 av sykdommen. De siste 5 ukene har hun hatt det veldig tøft og har hatt lungebetennelse, tarm infeksjon som følge av pencilin og Crp èn har gått opp og ned som en jojo. Nå er hun på sykehuset for 3 gang på disse ukene. De lurer på om hun også har en lungeinfeksjon. Hun har store puste problemer i utgangs punktet og disse ekstra belastingene har tatt vanvittig på henne.
I påsken snublet hun i sin egen oksygen slange og gikk i gulvet med begge knærne. Hun ble liggende på gulvet uten å kunne få tak i hjelp, hun hadde ikke pust til å komme seg opp. Etter en stund fikk hun kavet seg bort til alarm snoren og fikk ringt på hjelp på pleierne på sykehjemmet hvor hun bor. De fikk henne opp i sengen.
Hun ble mer eller mindre sengeliggende et par dager pga smerter i knærne og formen var elendig.
Nå er hun heldigvis i trygge hender på sykehuset og vi håper det skal bli en ordning på ting og at hun kommer seg litt igjen.
Med denne sykdommen er det ingen garanti og all verden tanker raser igjennom oss pårørende. Det er så ufattelig vondt å se på og ikke kunne gjøre noe...
Vi er alle så glade i den snille, gode og tolmodige mammaen, svigermor, mormor og kone.
Bli GOD igjen Mamma <3 p="">
En god motivasjon for å stumpe røyken er kols. Den ønsker ingen å få...
Nok om det.
Vi er klare for å ta fatt på renoveringen igjen selv om det tynger en alt dette med mamma, men vi må tenke positive tanker. Så med alt dette mener jeg at fasaden bak bloggen er ikke rosenrød.
Vi er den vi er, følsomme personer med gode og dårlige dager.
Da dere får dere se litt i fra huset og hva som er skjedd der :
Vi lager større åpninger enkelte plasser, dette har med lys og rommene føles åpnere og luftigere å gjøre.
Vi er klare for å ta fatt på renoveringen igjen selv om det tynger en alt dette med mamma, men vi må tenke positive tanker. Så med alt dette mener jeg at fasaden bak bloggen er ikke rosenrød.
Vi er den vi er, følsomme personer med gode og dårlige dager.
Da dere får dere se litt i fra huset og hva som er skjedd der :
Vi lager større åpninger enkelte plasser, dette har med lys og rommene føles åpnere og luftigere å gjøre.
Lafteveggen i 1 etg, som jeg holder på med :
Tapetfjerning:
Rensking av dritt i sprekkene:
Pussing:
Vinduene fikk vi hjelp av min sønn Andrè til å bære opp i 2 etg.
Terasse døren i samme stil som vinduene, helt nydelig dør laget hos Lunden Snekkerverksted.
Ellers har Jostein begynt på elektrisk, satt inn noen vinduer og mer om det får du i neste innlegg.
Du har sikkert scrollet deg lei ned siden her nå :)
Ha en super duper kveld.
Vi blogges :)
-Mona / @behindabluedoor på instagram.
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok deg tid og la igjen en hilsen til meg =)